Søtt, søtt, søtt

I kveld er jeg lettere euforisk.

Jeg har vært på kino - god grunn til å være høyt oppe i seg selv - men i dag har jeg kost meg i kinosalen slik aldri har gjort før. Ever. Jeg tok meg selv i å sitte og smile mer eller mindre hele filmen!

Bok-blir-film-nedturen kom ikke. Jeg nøt Tim (Batman) Burtons versjon av Roald Dahls Charlie and the Chocolate Factory i fulle drag og kjøpte hvert grep, hver kulisse, hele rollelista!

Willy Wonka - eksentrikeren fremfor noen - fremstilt av Johnny Depp. Jo, jeg var skeptisk. Denne karakteren, med noe uunngåelig Michael Jackson'sk over seg, ville nok lett blitt (over)tolket av en Jim Carrey, men det er en lykke at man ikke gikk i den fella. Depp gjør en glitrende Wonka. Og med min beste vilje kunne jeg ikke finne ungpikeidolet noe sted (hvor var han?). Det er en kompliment.

Lille Charlie og bestefar Joe var fantastiske. (Og gjensynet med Noah Taylor fra Shine overraskende.)

Har ikke flere ord i kveld. Anbefales varmt. Sammen med boka og lydboka.