Amsterdam

Tidligere i sommer ble jeg minnet på Ian McEwan, og i Dublin gikk jeg til innkjøp av flere av hans bøker. Jeg leste The Comfort of Strangers (1981) ferdig med frysninger på ryggen. I stedet for å gå videre med Atonement (2001) eller On Chesil Beach (2007) som står klar i hylla, valgte jeg først å lese Amsterdam (1998) som jeg kjøpte for flere år siden og aldri fikk lest ferdig.

De to hovedpersonene Clive Linley (anerkjent komponist) og Vernon Halliday (anerkjent redaktør) har flere ting felles. De er middelaldrende, suksessrike menn, vener som også har delt elskerinne, Molly Lane. Når eks-elskerinnen dør, møtes de to vennene i bisettelsesseremonien. De deler også en nedlatenhet mot Mollys ektemann og en tredje av Mollys elskere (blant mange flere) som ranker høyt i politikkens verden og ser ut til å kunne ende opp som statsminister i England. Etter seremonien inngår Clive og Vernon en slags pakt.

Historien om de to vennene og tiden etter Mollys død er parallelle historier om moralske valg og en higen etter den ultimate status som genial i sitt felt. For å komme dit de vil, må begge gå over lik (nesten bokstavlig talt), og valgene de tvinges til å ta, viser seg å bli skjebnesvangre for dem begge. At begge er på vei mot et fall, blir tydelig for leseren relativt tidlig i romanen, uten at det på noen måte gjør at man mister interessen.

Dette er en liten roman. Den er på under 200 sider, men den er kompakt, britisk og kompleks. The Comfort of Strangers hadde lite av ironien og samfunnskommentaren man finner i Amsterdam, men til gjengjeld ga den meg flere frysninger på ryggen. Det er mange tilforlatelige sammentreff i denne romanen. Plottet hviler i stor grad på disse, og det kan gjøre den litt lite troverdig. Men i kraft av sin status som kommentar og moralfortelling fungerer romanen tross disse noe "heldige" slumpetreffene.

Absolutt en leseverdig bok.

Jeg kommer definitivt til å lese mer av McEwan. Men først skal jeg gjennom en samtidsroman. Bare for gøy og fordi jeg kjøpte den billig i sommer. Det er den "vanskelige nr 2-romanen" til Heidi Linde. Juggel (2004).

Tordivelen flyr i skumringen

Jeg er en lørdagsbarnetimejente. En radiojente, rett og slett. Og noen av bøkene og hørespillene som gjorde mest inntrykk på meg var de som var basert på bøker av Maria Gripe. Skyggen over steinbenken, resten av Skyggeserien, Agnes Cecilia - en selsom historie gjorde dypt inntrykk. Men Tordivelen flyr i skumringen er kåret til tidenes beste hørespill i forbindelse med Lørdagsbarnetimens 75-årsjubileum. Og fullt fortjent, spør du meg.

I sommer har jeg unnet meg opplevelsen på nytt. Jeg har sikkert ikke hørt det hørespillet på 20 år, men det var fremdeles spennende. Og båndopptaker, telefonapparater med dreieskive og andre antikvitetiske ingredienser til tross; jeg synes det står seg godt.