Nå har jeg også lest den! Min fordøyelse av denne boka er preget av at den sto på leserlisten til litteraturgruppen jeg er med i. Levi Henriksen har høstet lovord i forbindelse med denne romanen, og siden jeg ble relativt positivt overrasket over den forrige bestselgeren vi leste, gikk jeg på med godt mot – bare en uke før vi skulle samles. Noe som viste seg å gi meg for lite tid. Igjen.Hovedpersonen Dan returnerer til hjembygda etter et fengselsopphold for narkotikasmugling. Han returnerer i sorg og sinne til brorens Jakobs begravelse. Det blir et opprivende møte med bygda, barndomshjemmet og fortida. Dan har mange fiender og opplever konspiratoriske forsøk på å få ham av veien – på alle måter. Mona Steinmyra blir den som får Dan til å bestemme seg for å klore seg fast og finne igjen verdigheten i det han en gang reiste fra.
Romanen har et godt krimplot som driver historien fremover. Det er tidvis litt action og det er gruelig kaldt – så kaldt at man formelig fornemmer kuldegradene som frostrøyk opp fra boksidene. Persongalleriet er jordnært, hverdagslig og troverdig. Men likevel. Historien, språket, settingen og personene kom aldri under huden på meg. Jeg legger boka fra meg med et aldri så lite skuldertrekk. Kanskje jeg hadde likt den bedre under andre omstendigheter?
Den personen som vakte nysgjerrighet, var Mona Steinmyra, denne tilsynelatende enkle jenta med fribillett i alle miljøer. Er hun dum eller bare streetsmart? Jeg ble ikke helt enig med meg selv. Jenta minner meg om Linda i Karin Fossums Elskede Poona og Lena i filmen Så som i Himmelen. Litt sånn naive jenter som er ekstremt sympatiske. Blir spennende å se hvordan hun blir tolket i en eventuell film/tv-serie. For den kommer nok.
Ellers er jeg litt ferdig med bygde-Norge i boks form nå. Jeg har kastet meg over Irvings nye - men det blir i alle fall et langtidsprosjekt (800+ sider...)! Innimellom skal jeg lese Kilden av Gabriel Scott.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar