Identity

Identity av Milan Kundera er en liten roman på under 170 sider, men den er på ingen måte noen lett roman. Fiksjon, "virkelighet" og virkelighet flyter over i hverandre, og forfatterens sluttgrep får leseren til å stille spørsmål vedrørende romanens plott i sin helhet.

Noen leser romanen som en kjærlighetshistorie, andre ser den i tillegg som en problematiserende roman som tar for seg romanens natur som fiksjon og konstruksjon fra forfatterens side.

Jean-Marc og Chantal er en enhet. Elskere. Kompanjonger. Men hvor godt kjenner de hverandre? I løpet av historien, som med unntak av det aller siste kapittelet fortelles med alternerende synsvinkel fra Chantal og Jean-Marcs ståsted, avdekkes flere misforståelser som aldri blir oppklart mellom de to. Det er ingen tvil om at de elsker hverandre, likevel går de stadig glippp av viktig informasjon.

Romanens krise utløses av Chantals observasjon og replikk:

Men don't turn to look at me anymore.

Snart mottar hun flere brev fra en hemmelig beundrer. Hvem er han? Hvordan kan han vite så mye om henne? Hvorfor gjør han dette? Hva vil han? Hun skanner omverdenen etter kilden til brevene og nyter "etterforskningen". Hun føler seg attraktiv igjen, hun soler seg i oppmerksomheten. Samtidig holder hun dette hemmelig for sin elsker. De hemmelige brevene får etterhvert en innvirkning på parets samlivet. Når Chantal så endelig finner ut hvem som har skrevet brevene, er det som om teppet blir revet bort fra under bena hennes.

Tja. Firer på terningen, kanskje. Verdt å lese. Mye å tenke på. Men kanskje ikke så mye om identitet som jeg hadde forventet?