Jeg er ingen fantasy-jente. Trolldom, magi, kentaurer, minotaurer, skapninger som er halvt menneske, halvt dyr (geit, tror jeg faunen er?) har tilnærmet null appell. Jeg er fullt klar over at jeg banner i fantasykirken nå. Men for å understreke poenget mitt; jeg har ikke engang sett Ringenes herre og Harry Potter på kino...Løven, heksa og klesskapet er det litt annerledes med. Sikkert fordi jeg så godt husker BBC serien som pleide å gå i romjulen og fordi jeg analyserte C.S. Lewis’ bok opp og ned i mente da jeg tok et kurs i engelsk barnelitteratur for mange år siden. Filmskaperne hadde fått med seg alt. Det gode vs det onde, djevelen aka den Hvite Heksa, briljant tolket av den perfekte isdronning, Tilda Swinton, Kristus-skikkelsen Aslan (og Liam Neesons stemme virker, ja!), Judas-skikkelsen Edmund, som spilles glittrende av unge Skandar Keynes . Ofringen, døden og oppstandelsen, kvinnene ved graven, seieren(?) over det onde. Produksjonen er storslått og vakker.
I to timer og tyve minutter var jeg visst ute av tiden. Da Lucy, Edmund, Susan og Peter ramlet ut av klesskapet mot slutten av filmen, ramlet jeg ut sammen med dem. Det var som om tiden virkelig hadde stått stille.
Anbefales.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar