- 1 midtlivsforvirret kvinne
- 1 tvilende munk
(disse ristes sammen)
- 1 labil og selvskadende mor
- 1 til 2 avkuttede fingre
- 1 død far (mystisk dødsfall)
- 1 pen, snill og særdeles forståelsesfull ektemann (helst psykiater)
- 1 havfruestol i et kloster på en sørstatsøy
- 1 kvinnefellesskap
- 1 afrikansk Gullah-kultur ispedd katolske myter
- mengder med relevant flora/fauna-opplysninger
- religiøs symbolikk – ikke vær gjerrig!
Tilsett en dæsj skyldfølelse sammen med savnet av en far og jakten på meningen med livet og sannheten om hvem man er innerst inne.
Stift sammen og fest mellom to permer.
Les.
Eller la være. Kanskje helst det siste. Oppfølgeren til The Secret Life of Bees er en gedigen skuffelse. Den gaper over alt for mye og resultatet er overanalyserende karakterer og en forutsigbar story. Neitakk. Dette holdt knapt til en treer for meg.
La meg sitere anmeldelsen i The New York Times:
Although the jacket of ''The Mermaid Chair'' is prettily illustrated with
seashells, the story's most striking image is that of Jessie's bra landing on
the ground next to Brother Thomas's crucifix. It's not hard to surmise why this
isn't the cover picture.(...) If a computer had been asked to combine romance,
spirituality, nature, tourism and violent self-mutilation it might have come up
with something like this.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar