Extremely Loud & Incredibly Close

Den unge forfatteren Jonathan Safran Foer, bosatt i New York, slo igjennom som romanforfatter med EverythingIs Illuminated i 2002. Extremely Loud & Incredibly Close kom i 2005.

Foer bega seg ut i et sentimentalt og anti-muslimsk minefelt da han la inn 9/11 som et sentralt motiv i "den vanskelige bok nr to". Meningene om hvorvidt Foer behersker balansegangen mellom å beskrive tragedien som rammet så mange New Yorkere og evnen til å løfte det hele opp på et annet og mer universelt litterært nivå har vært delte. Personlig synes jeg Foer behandler 9/11-materien med respekt og uten overdose av sentimentalitet. Men jeg har jo også en større avstand til terrorangrepet en mange av hans kritikere.

Foer bruker i hovedsak et naivistisk narrativ i sitt prosjekt. Oskar Schell mistet faren sin i 9/11. I en blå vase finner han en nøkkel. Denne nøkkelen genererer et slags overlevelsesprosjekt for gutten. I NY er det millioner av låser denne potensielt kan passe til, Oskar drar ut på en ferd for å finne den eneste ene. Inn i denne historien veves også besteforeldrenes historie. De har sitt eget traume å forholde seg til (bombingen av Dresden i 1945), og sin egen umulige kjærlighetshistorie.

Lille Oskar er en spesiell gutt. En nerdete fyr, muligens har han autistiske trekk, med interesseområder som strekker seg fra smykkedesign til astrofysikk. Han har eget visittkort, lager blåmerker på seg selv når han skammer seg, og han reagerer ikke på sorgen slik de voksne forventer.

Den tyngste børen han legger på seg selv er ansvaret med å være den siste som har hørt farens stemme, på telefonsvareren, uten å klare å plukke opp røret. Dette gir ham ”heavy boots”, og arbeidet med å finne den låsen som nøkkelen hans passer i, blir hans flukt og hans måte å gjøre opp for seg. Han er på jakt etter en slags tilgivelse.

Extremely Loud & Incredibly Close utfordrer romankonvensjonen med en masse bilder av alt fra bakhoder, dørhåndtak, tatoveringer og menn som faller oppover fra WTC på den skjebnesvangre dagen i 2001. Noen sider er blanke, andre er svarte av tekst. Handlingen er på et underlig vis likevel klassisk og universell. Sentralt i tematikken står mellommenneskelige forhold, hvordan mennesker på forskjellig vis takler sin sorg og hvordan de bærer med seg sine historier og tragedier videre i livet.

Som alltid når en roman fortelles i første person, blir fortelleren delvis upålitelig - så også Oskar. Det gjør godt å se et litt større bilde mot slutten av romanen, men dette er likevel helt klart Oskars historie og hans opplevelse av virkeligheten. Som leser berøres man av stemningen i romanen. Man er inni Oskars hode og følger lett tankegangen hans. Besteforeldrenes historie er også drivende for handlingen, og berører sterkt.

Dette er en leseropplevelse jeg absolutt kan anbefale, og takk til Unni som i kommentarfeltet til posten om The Kite Runner anbefalte meg denne.

oppsummering

Denne loggen har blitt forsømt i det siste. Ikke fordi jeg ikke leser, men fordi jeg ikke tar meg tid til å skrive om det etterpå. Derfor; en rask oppsummering på lesefronten. Bare for å komme litt a jour:

Kafka on the Shore av Haruki Murakami

Siden jeg helst holder meg til klassikere og sosialrealisme, var jeg spent på denne boken. En mann som kan snakke med katter? En ufo-alluderende opplevelse under krigen? En kjønnsnøytral bibliotekar og en 15-åring som rømmer fra en barndom, en ødipal spådom og en far han ikke vil være hos? Det regner igler fra himmelen og kattesjeler syes sammen til en fløyte…

Vi følger to hovedpersoner, femtenåringen Kafka og den litt tilbakestående Nakata – en middelaldret mann som ble varig skadet av en hendelse under krigen. Romanen følger begge disse personenes reise og prosjekt. Det er en slags odysse.

Min opplevelse av boka er at jeg måtte ”komme inn i” den – dvs lese en stund for å kunne la meg rive med av surrealismen. Det er en spennende reise, det er vakkert, underlig, skummelt, trist og grusomt, og jeg vet sannelig ikke om jeg helt fikk med meg poenget på slutten, men det er egentlig ikke så viktig. Reisen er klart viktigere enn målet. Fin bok, men jeg fikk ikke lyst til å begynne fra begynnelsen igjen da jeg var ferdig. Da var jeg ferdig.

Jeg har også lest The Kite Runner av Kahled Hosseini siden sist. En tankevekkende og fengende bok.

Den siste jeg gjorde meg ferdig med var Folk har begynt å banke på av Bjarte Breiteig. En novellesamling med banking som motiv. I hver av historiene kommer bankemotivet inn; en far som banker på svigersønnens dør, noen banker på bilvinduet osv.

Det er utfordrende å lese noveller, for tekstene er så fortettet og ingenting er tilfeldig. Så selv om boka er tynn og man strengt tatt kan pløye gjennom den på noen timer, er den ganske tungt fordøyelig. Noen av novellene var ganske vonde å lese.

Men jeg likte tittelen. Den kan tolkes både defensivt og offensivt. Har de begynt å banke på i stedet for å gå rett inn? Eller har de faktisk begynt å besøke hverandre...

Nå leser jeg Extremely Loud and Incredibly Close av Jonathan Safran Foer. Om lille Oskar som mistet faren sin i 9/11 og nå leter etter nøkkelen til fortiden. En spennende reise det også - jeg håper å komme sterkere tilbake med en omtale om den om ikke så lenge.