Hvem var general Gablers datter?

- og hvem ville Hedda vært i dag?

Det ble spørsmålet vi drodlet rundt på litteraturgruppa sist. Var hun manisk? Generelt mentalt ustabil? Psykopat? En beregnende, manipulerende og ond kvinne? Eller bare en kjedet overklassefrue med en illusjon om det vakre i livet?

Og hvorfor kunne hun ikke leve i den ufrieheten hun til en viss grad selv hadde satt seg i? Hvorfor var løsningen å skyte seg? Er hun simpelthen tidenes drama queen og en resignert feminist?

Det stikker nok dypere enn som så. Stykket dannet et godt bakteppe for diskusjon, og vi kom ikke til noen konklusjoner. Men vi kunne enes om én ting: Ibsen var en usedvanlig innsiktsfull mann når det gjelder psykologi og relasjoner. Og mange av hans verker er fremdeles aktuelle og interessante i dag.

Sist jeg så noe av Ibsen på en scene var i Bergen i 2003. Da fikk jeg med meg denne oppsetningen av Et Dukkehjem. Jeg hadde sett stykket før, men det var første gang jeg hadde sett en modernisert utgave. Outroen var Travis' Sing. Oppsetningen gjorde et sterkt inntrykk på meg.

Hedda Gabler spilles nå i modernisert versjon ved Trøndelag Teater. Løp og se den som kan! Jeg skulle forresten gjerne fått med meg denne mer tradisjonelle oppsetningen også. I New York.