Langfredagsaften ble blant annet brukt til å se flydramaet/thrilleren Flightplan med Jodie Foster i hovedrollen. Jeg er ikke alltid in the mood for en thriller, men i dag holdt jeg på å sprenge blæra fordi jeg ikke hadde nerver til å pause filmen mot slutten.Kyle rykkes opp med roten fra sitt liv i Tyskland da mannen brått og uventet faller ned fra taket på bygningen der de bor og dør. Hun og datteren Julia setter seg på flyet til New York med mannes kiste i lasten for å starte på nytt. Underveis inntreffer det umulige: Datteren forsvinner, og ingen har sett henne, verken før eller etter hun forsvant. Har hun vært på flyet i det hele tatt?
God underholdning og ganske høy "on-the-edge-of-your-seat"-faktor. Jodie Foster er en veldig dyktig skuespiller, som jeg stadig finner litt malplassert i denne filmsjangeren, men ok. Det er tross alt bedre med en karakterskuespiller i en slik rolle en en nede på C-lista (da ville vi på den annen side kanskje aldri hørt om filmen...). Jodie spiller smart, intelligent og sårbar, og man får virkelig følelsen av hvordan det må være å ikke bli trodd når man vet man har rett... Hvordan det må være å bli stemplet som gal.
Det sto mellom denne og Under the Tuscan Sun, men jeg følte for å ta hensyn til selskapet, og det var egentlig helt ok.
