Referat litteraturgruppe

Samling januar 2006.
Fire jenter slurper over tekoppene. Diskusjonen rundt dagens bok har gått liflig. Den Lille Nette har disset Modellen så til de grader at Den Politiske, Den Filosofiske og Undertegnede nesten er fornærmet på Den Gode Boks vegne.

Avslutningsvis foreslår Den Lille Nette at vi skal lese Faren ved å være Skrake av Kjell Westö neste gang. Vi andre nikker, utslått av dagens dont.

Samling mars 2006:
Undertegnede: Jeg synes egentlig han skriver ganske morsomt, men…
Den Politiske: Næh… Jeg vet ikke jeg.
Den Filosofiske: Var litt tung å komme inn i, ja. Den tok seg heldigvis opp mot slutten.. De 50-100 siste sidene – da falt ting på plass for meg. Da oppsummerte han egentlig ganske greit hele prosjektet sitt; familien som har farget historien hans osv…
Undertegnede: M-hm [stor slurk av kaffekoppen, ser i taket]
Den Politiske: Jaha. Jeg må innrømme at jeg ikke kom lenger enn til side 70…
Den Filosofiske: Å? Men du som synes han skrev så morsomt, Alliene – du er vel igjennom?
Undertegnede: Hm? Njaaai – jeg eh – har vel akkurat de viktige 100 sidene igjen…
Den Filosofiske: Så det er bare jeg som har lest den ut? Ok – da skal jeg ikke røpe slutten.

[stille]

Den Politiske: Du, Alliene? Skal du lese den ut? Jeg kommer ikke til å gjøre det. Den var for kjedelig for meg.
Undertegnede: Vel, det er egentlig ikke så farlig… Det er helt greit å snakke om slutten i hvert fall!

Den Lille Nette? Hun var på vinterferie.

Neste prosjekt: "Hedda Gabler". Det er tross alt Ibsen-år i år!