25. mars 2006

Three Wishes

There's something in the air
And you don't know what it is
You see someone through the window
Who you've just learned to miss
And the road leads on to glory but
You used up your last wish
Your last wish
And you want her to come home
Bring her home

Roger Waters


- dykk i CD-arkivet

23. mars 2006

Det er trikken i ditt liv

Ritt lever et tilsynelatende normalt A4 liv. Hun er ca 30, har en sønn på fire, jobber som bibliotekar, er samboer med journalisten Jarle. Men en gammel kjærlighet brenner mer eller mindre i skjul og rir henne som en mare. Hun har aldri glemt Ham som hun traff og bodde sammen med i Praha for mange år siden, og han har tilsynelatende heller ikke glemt henne. Telefoner og brev går mellom dem med mer eller mindre jevne mellomrom.

Vi introduseres for flere av Ritts tvilsomme venner og vi følger henne i hverdagen, tankemessig og handlingsmessig. Kjærlighetshistorien mellom Ritt og Ham avdekkes i brokker, og vi får etter hvert et bilde av forholdet og bruddet som Hun og Han tværer på og dveler ved og aldri ser ut til å kunne legge bak seg. Det hele kulminerer i Ritts sammenbrudd og en serie samtaler med en psykolog som til slutt gir henne diagnosen ”kjærlighetssorg”.

Det hele startet på trikken og det hele ender på trikken. En bok som vinner en kjærlighetsromankonkurranse er til en viss grad programforpliktet til å ende lykkelig eller i alle fall åpent. Og jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at Det er trikken i ditt liv ikke skuffer i så måte.

Plottet er det ingenting i veien med. Gammel kjærlighet ruster ikke, et lidenskapelig forhold og en romantisk setting i Praha. Jeg leser så gjerne og lar meg absolutt fascinere og sjarmere, men jeg sliter litt med å finne ”den røde tråden” i Ritts personlighet. Hun har definitivt en upålitelig stemme, og hun fremstår verken som spesielt sympatisk eller troverdig, hvilket for så vidt er helt greit. Jeg synes språket er litt vel brautent og krast, men romanen er helt grei tidtrøyte i hyttesofaen. Firer på terningen.

2. mars 2006

Referat litteraturgruppe

Samling januar 2006.
Fire jenter slurper over tekoppene. Diskusjonen rundt dagens bok har gått liflig. Den Lille Nette har disset Modellen så til de grader at Den Politiske, Den Filosofiske og Undertegnede nesten er fornærmet på Den Gode Boks vegne.

Avslutningsvis foreslår Den Lille Nette at vi skal lese Faren ved å være Skrake av Kjell Westö neste gang. Vi andre nikker, utslått av dagens dont.

Samling mars 2006:
Undertegnede: Jeg synes egentlig han skriver ganske morsomt, men…
Den Politiske: Næh… Jeg vet ikke jeg.
Den Filosofiske: Var litt tung å komme inn i, ja. Den tok seg heldigvis opp mot slutten.. De 50-100 siste sidene – da falt ting på plass for meg. Da oppsummerte han egentlig ganske greit hele prosjektet sitt; familien som har farget historien hans osv…
Undertegnede: M-hm [stor slurk av kaffekoppen, ser i taket]
Den Politiske: Jaha. Jeg må innrømme at jeg ikke kom lenger enn til side 70…
Den Filosofiske: Å? Men du som synes han skrev så morsomt, Alliene – du er vel igjennom?
Undertegnede: Hm? Njaaai – jeg eh – har vel akkurat de viktige 100 sidene igjen…
Den Filosofiske: Så det er bare jeg som har lest den ut? Ok – da skal jeg ikke røpe slutten.

[stille]

Den Politiske: Du, Alliene? Skal du lese den ut? Jeg kommer ikke til å gjøre det. Den var for kjedelig for meg.
Undertegnede: Vel, det er egentlig ikke så farlig… Det er helt greit å snakke om slutten i hvert fall!

Den Lille Nette? Hun var på vinterferie.

Neste prosjekt: "Hedda Gabler". Det er tross alt Ibsen-år i år!